Kjem ette
Sin tørn
høgt over Horn der sveva d ørn
i reirtia snart der tar de sin tørn..
Kulenøkleblomen
den trives berre godt nedi grøfta
førr andre e d nok vel tøft da..
På vent
i Lisjhornsjøfjæra ligg småmåsen klar
reirplass og make han al’rede har..
Mekker
d e på sin plass at lykta bli sjekka
d plass inni lykta t mann’ som mekka..
Det grønnes
i skog og på marka d grønnes så fort
vinterns brunhet ska no farges bort..
Bortmed naustet
litt søvn når d høv sånn e tingen
me åpne aua og nebbe puin vingen..
Til babord
å styr inn i vogna e’kje allti så lett
om slippsjefen ropa: t babor, så rett..
Raus
et naust t nedfalls står ennå og rava
og vårn e raus lar gro blomster på grava..